Air France-flyet som nå på mystisk vis har forsvunnet, vekker nok en gang liv i den lille flyskrekken som lurer bakerst i hodet mitt. Generelt er det et snev av ubehag gjennom flyturen, mens turbulens gjør at litt ekstra frykt kommer frem som våte flekker under armhulen.Slike hendelser får en til å tenke langt. Mange forskjellige mennesker, samlet tilfeldigvis på et fly som tar med dem alle, uansett bakgrunn, i døden (ja, jeg antar de har dødd, og at dette ikke er en kopi av serien Lost). Jeg tenker ofte at det kunne vært meg og hvordan jeg hadde håndtert en slik situasjon, og hva som hadde gått gjennom hodet på meg. Jeg merker ubehaget bare av å tenke på det. Det føles ikke riktig å tenke på det. Men jeg er likevel overrasket over hvor mange i verden som faktisk tilsynelatende flyr uaffektert av slikt. Men så er det kanskje kun de som ikke er redde for å fly som sitter på en menneskapt fugl. For min del tenker jeg på at det er en viss mulighet for at ting kan gå galt ved både take-off og landing. Men hver gang så konkluderer jeg med at dette skjer neppe meg.
Jeg prøver også å sette meg inn i familiens og venners situasjon, der de venter på den som skulle ha kommet med flyet. Hvordan det må være å få en nyhet om at flyet aldri kom frem, som automatisk etterfølges av den uunngåelige rekonstruksjonen i ens hode om hvordan de siste minuttene må ha vært for den reisende, kan nok knekke en psykisk.
Selv om sannsynligheten for å dø, eller oppleve en ulykke i fly er særdeles mindre enn f.eks. i bil, så føles det noe skummelt, noe galt, å fly. Det å ha et stort intet mellom flyet og jorda er kanskje ikke meant to be. Hadde det vært meningen at vi skal fly, hadde vi kanskje hatt vinger? Eller?
-----------------------------------------------------------------------------------------------
Relaterte innlegg
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=544257
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/article2757015.ece
http://www.dagbladet.no/2009/06/02/nyheter/flyulykke/air_france/6526545/
http://www.dagbladet.no/2009/06/02/nyheter/utenriks/air_france/air_france-ulykken/brasil/6525099/
23 kommentarer:
Så du tror ikke dette er en realityversjon av serien Lost?:(
Jeg tror ikke det er en realityversjon, men hvis de aldri finner noen spor så skal jeg revurdere. Man vet jo aldri!
Uff, det hele er forferdelig, men bra skrevet.
Det var vel aldri meningen at vi skulle kjøre bil heller, strengt tatt, blir akkurat det samme. Men for all del visst du ønsker å kjøre bil ned til Spania i sommer så be my guest.
Bra skrevet? Næh... Var vel egentlig ikke det. Litt for omstendelig og småpompøst. Men koselig at noen gidder å prøve!
Sammenligningen med bilkjøring er litt interessant. I USA dør det ca 40 000 i trafikken hvert år, eller litt over 100 hver dag. Dvs at på bare 2 dager dør det like mange i bil-relaterte ulykker i USA som det gjorde i flyulykken utenfor Brasil. For en familie som mister noen i en ulykke, så tror jeg ikke det gjør veldig stor forskjell om vedkommende kjørte bil eller var flypassasjer; han eller hun er like fullt revet bort i en plutselig og tilsynelatende meningsløs hendelse.
Likevel gis flyulykker voldsomt mye større plass i media enn trafikkulykker, og man kan få inntrykk av at det er mer synd på de etterlatte når deres kjære har omkommet sammen med mange andre enn hvis de dør helt alene i sin egen bil. Det sitter akkurat nå omtrent like mange amerikanske familier og sørger over sine trafikkdøde som omkom etter at flyet falt ned, som det er familier som innser at håpet svinner ifm flyulykken. Av en eller annen grunn gjør ikke det samme inntrykk på oss andre - vi har blitt vant til det.
Selv her i landet dør det flere langs veiene på et år enn det gjorde i flyulykken, men de får sjelden noe mer enn en notis i margen i avisen.
Grunnen til at flyulykker blåses så voldsomt opp er nok blant annet at de er så sjeldne. Når trafikkulykker avfeies med et skuldertrekk (av dem om ikke på en eller annen måte er involvert), mens hele verden stopper og følger med når et fly ramler ned, så sier det kanskje noe om hvor trygt det faktisk er å fly.
De fleste av oss er i potensiell livsfare hver eneste dag. Jeg kjørte hjem til Trondheim fra Oslo i helgen, og var en liten armbevegelse fra meg eller motkommende bilfører ifra å bli kvestet på et mikrosekund x antall ganger på veien. Uhyggelig å tenke på, men det nytter bare ikke å tenke slik. Og tatt i betraktning av hvor få som omkommer i flyulykker årlig bør det ikke vært noen grunn til å gjøre det heller. Men flyskrekk er jo en irrasjonell skrekk slik som frykt for busemannen, offentlige toaletter og fersken, og selv om dette innlegget ble litt rufsete skrevet så skjønner jeg problemene hos folk som har dem så absolutt!
En annen side av saken, selv om det er litt smakløst å skrive: Det er mer glamorøst å dø i en mystisk flyulykke ombord i Air-France mellom Rio og Paris i en tordenstorm i møte med mektige syd-atlanteren, enn å dø i en toyota mellom Hønefoss og Drammen i møte med et autovern.
I generasjoner videre vil passasjerene bli
husket og omtalt i et sus av romantikk og drama.
Det er ikke mye romatikk og drama mellom Hønefoss og Drammen.
Måtte flypasasjerene hvile i fred.
Hvis jeg ikke husker helt feil så var det 6000 fly i lufta over USA ved 9/11 som måtte bli loset ned.
Så en annen utregning en stund tilbake at på de store vestelige flyselskapene så var den statistiske dødsrisiko 1 til 15 millioner. Sagt på en annen måte; hvis du flyr en gang om dagen kan du i snitt holde på i 41.000 tusen år før det tar livet av deg.
Du har f.eks mye høyere sjanse for å dø på vei til flyplassen enn ombord i et passasjerfly. Statistisk er omtrent alt du gjør er mer farlig enn å fly med passaserfly.
Ja enig hva det sies om at bilulykker, f.eks. i USA. Og at det er ingen stas å gå bort mellom Hønefoss og Drammen. Men i en bilulykke så er det som regel over på noen sekunder, mens jeg ser for meg at det kan gå flere titalls minutter før man dør i et fly. Og det er vel ventetiden før man dør som må være spesiell.
Litt statistikk hjelper alltid. Hvis det er 1 til 15 millioner sjanse for å dø i et flykræsj, så blir det plutselig nesten for lett å vinne i vanlig lotto! (1: 5 379 616)
Statistikken lyver. Du er mye tryggere hver gang du setter deg i en bil enn når du setter deg i et fly. Statistikken kan tilpasses ønsker. Dette gjøres ved å ta med i sammenlikningen antall reiste km og antall passasjerer (Passenger seat miles. Katastrofen for meg er ikke mindre fordi jeg kan dele den med noen få hundre medpassasjerer.
Heller nytter det lite at jeg reiste flere km med flyet før katastrofen skjedde.
Hvis man oversetter risikovurderingen fra luftfarten til veitrafikk, kompensert for hastighet, frihetsgrader og størrelse på fartøy så er enhver passering av et kjøretøy i bevegelse nærmere enn 50 meter en ALVORLIG NESTENULYKKE..
...tenk litt på det...
Det fæle med denne ulykken (imotsetning til de fleste bilulykker og mange andre flyulykker) er at antakeligvis er mmange av kroppene borte for alltid... Noe som betyr at familiene ikke får en grav å gå til.... Og at de aldri får en "bekreftelse" på at personen er død...
PS: Det er mange hundre millioner flere turer med bil hver dag enn med fly. Derfor blir det langt flere bilulukker enn flyulukker.
http://www.ntsb.gov/AVIATION/Aviation.htm
> Hvis jeg ikke husker helt feil så var det 6000 fly i lufta over USA ved 9/11 som måtte bli loset ned.
Det forteller jo at selv om man satte seg på et fly i USA om morgenen den 9. september 2001, den kanskje farligste dagen å fly av alle, så var sannsynligheten _veldig_ liten for at akkurat det flyet skulle bli utsatt for noe.
Vil jo nesten trørr å påstå at flyskrekk har endel med hvor mye kontroll man har over livetsitt også når man setter seg på et fly.
Sånn for min egen del, når jeg setter meg i et fly mister jeg all kontroll over livet mitt, og om noe skjer har jeg heller ikke mulighet til å gjøre noe annet en å bare krysse fingra og håpe det går greit.
Som Air france skrev, Piloten av det forsvunnet flyet haddet over 111000 timer i lufta, og rundt 14000 timer med det spesifiserte flyet.
Å fly er aldri en god følgese for mange, men det går som regel greit :).
Masse tanker til de pårørende.
Jeg digger turbulens. Flyturer er noe av det kjedeligste jeg vet. I flyulykker dør det 200 stykker samtidig, og en flyulykke er dermed en langt større enkelthendelse enn én bilulykke der det i høyden dør fem (forutsatt vanlig personbil, altså). Faren er jo der, men faren er og til stede for å få kreft eller en ambolt i hodet. Mange dør mens de er ute på apostlenes hester - og vel, om det ikke var meningen at vi skulle kunne gå hvorfor fikk vi bein?
Tusen måter å dø på. Flyulykker er bare kollektivtransport til perleporten. Eller hvor det enn er ens respektive religion sender en.
Det dør vel flere i bilulykker hvert år, det blir bare et større fokus på flyulykker ettersom det krever så mange ofre på en gang.
Godt å lese at HI har de samme tankene som meg.. Hva jeg ville gjort/tenkt de minutten du vet at det går galt. Jeg har sagt at jeg ville dødd av skrekken, så dersom en nødlanding hadde vært cvellykket, så er det usikert om jeg hadde overlevd alikevel! Når jeg endelig hadde mannet meg opp til å trosse flyskrekken, så skjer det igjen... Mine tanker går til de pårørende... For en ufattelig tragedie...
Jaja vi får da bare prøve å leve videre. Men det er jo selvfølgelig synd det som har hendt. Er ikke hendlesene veldig like de ulykene som skjer i beramuda triangelet kansje det er kommt et nytt et.
For min egen del så er jeg livredd for å fly for som en annen sa litt lenger opp, er at man ikke har kontroll over situasjonen man er i så fort man setter seg inn i flyet. Man har heller ikke "bakkekontakt", og det er noe som skremmer livskiten ut av meg. Jeg føler at det ikke er naturlig, på noen som helst måte, å sette seg inn i et fly og bli fraktet et x antall kilometre opp i luften. I en bil har man jo et ratt man kan ta tak i, om man er fører eller passasjer, så man kan averge en ulykke.. man kan i allefall prøve. Og en bilulykke varer heller ikke i mange minutter før du "endelig" kræsjer og dør. Det er vel det som skremmer mest, at man sitter med 200 andre ukjente mennesker og skriker for livet, man vet at man skal dø, men det tar så ufattelig lang tid før det "endelig" skjer! Nei, jeg kan si at jeg ikke er noe glad i å fly, selvom jeg vet at det er større sannsynlighet å falle og knuse hodet mot fortauskanten, men det er bare den umenneskelige følelsen av å sveve så langt over bakken og falle ned, og vite at om ikke så altfor lenge, så er jeg død.
Der oppsumerte mine tanker perfekt, Dani! Det å stole på at en konstruksjon skal frakte meg gjennom luften liker jeg ikke. Jeg liker å ha kontroll, og jeg liker meg på bakken.
Hele livet har jeg vært veldig fascinert av fugler, og flyving generelt. Jeg er absolutt ikke redd for å sette meg på fly. Følelsen jeg får ved take-off og tanken på all teknikken som er der, får meg til å smile fra øre til øre!
Selvsagt setter slike ulykker en stokk i en, men det er nærmest ingenting som er sikkert her i livet. Jeg er mer bekymret for når jeg sitter som passasjer i bil. Tenk på det: Kommersielle fly blir sjekket hele tiden, og opereres av topp-trente mennesker. Dette er ikke noe man kan si om den gjennomsnittlige sjåfør. Når det i tillegg ikke er midtskill på veiene, legger man bokstavelig talt livet i hendene på de som kjører motsatt vei.
Utrolig trist med AF477. Selv om det er forferdelig å si det: Jeg kan bare håpe at de som satt i ulykkesflyet gikk bort raskt, og ikke lå og druknet en etter en i havet. Jeg ville i hvert fall heller blitt knust i et øyeblikk, enn å oppleve lang pining.
Legg inn en kommentar
(Vennligst prøv å bruke et (kalle)navn istedet for "Anonym", slik at det blir lettere å henvise til din kommentar i en senere kommentar fra meg eller andre besøkende)