Farlige trend i Oslos skoler!

Det er litt skremmende å lese at unge fra vestkanten i Oslo ved hjelp av legeattester bytter skole pga. at det er for stor andel av elever med innvandrerbakgrunn der. Dette kan enkelt oppfattes som rasistisk, men jeg tror problemstillingen stikker dypere enn så.

Jeg skjønner godt at noen faktisk vil bytte skole når den høye andelen av innvandrere påvirker skolemiljøet. Det er viktig å huske at dette ikke er et problem kun blant etniske nordmenn; selv de med innvandrerbakgrunn er bekymret for denne utvikligen og har flyttet barna sine til andre skoler. Så bruk av ordet "rasisme" vil neppe være riktig beskrivelse av denne utviklingen.

Skoler med flertall innvandrere betyr som regel at bydelen eller området rundt også har liknende trekk - nemlig at det er stort antall med innvandrerfamilier som bor der. Disse har ikke nødvendigvis kun flyttet dit fordi de ønsker å holde med "sine", men kan være pga. økonomisk bakgrunn. Resultatet er uansett at det blir mange innvandrerbarn på enkelte skoler på grunn av demografien. F.eks. har 94 % av elevene på Hersleb skole innvandrerbakgrunn.

Jeg mener at skoler der barn med innvandrerbakgrunn utgjør et solid flertall ikke er heldig, og bygger opp til større samfunnsforskjeller. Slike "ghettoer" gjør det vanskelig for unge å bryte ut av tradisjoner som ikke har utspring i det norske samfunn. Man bør få spredd elever med innvandrerbakgrunn, slik at det blir en jevnere fordeling. Det tror jeg både de og etnisk norske ungdom godt av fordi:

• innvandrerungdom lærer seg språket mye bedre (det er et kjent fenomen at det er fortsatt mange med innvandrerbakgrunn som snakker gebrokkent enda de er født her.)
• mindre avstand mellom etnisk norske og de med innvandrerbakgrunn
• mindre spenning mellom gruppene fordi de faktisk omgås hverandre og ikke plukker opp myter og holder på fordommer

Ingen vinner på segregering!

Så jeg mener at det hjelper lite å rope på rasisme eller "innvandringstopp fordi de tar over Norge". Man må se helheten, og samtidig være realistisk. Men dette kan jo være vanskelig for de aller enkleste sjelene som roper "stopp innvandring" og "få ut muslimene". For håpe at politikere tar til vettet; for kun naivitet fremmer bare større fremmedhat og større avstand mellom "dem" og "oss".

Foto: Dagsavisen, Luca Kleve-Ruud

Noen tanker om narkomane, tiggere og Oslo

Med et steinkast mellom hverandre, sitter det rumenske (?) tiggere i Oslo sentrum med bilder av barn og jomfru Maria og spør skamløst etter penger. Dette er gatebildet om dagen på hverdagene, mens i helgen så er de mobile og tigger fra de mange som har inntatt byen med endel innabords. Samtidig passerer jeg også en del narkomane som sitter der sammenkrøpet med sine sove- og plastikkposer. Også de har satt frem en halvødelagt kopp fra 7-11, med håp om å få noen penger for et skudd eller to.

Jeg har aldri gitt penger til tiggerne, mens jeg noen få ganger har gitt småmynter til de narkomane (merk at de narkomane også kan karakteriseres som tiggere, men her er ordet "tigger" forebeholdt de rumenske tiggerne). Ofte har jeg tenkt at jeg må ha et gjennomtenkt svar hvis noen spør meg hvorfor jeg gir penger til narkomane, men ikke tiggere. Dette har også gjort at jeg har tenkt gjennom hvorfor jeg gjør slikt i denne saken.

Og svaret har for meg vært enkelt. Narkomane, særlig de som ikke kommer seg ut av misbruken, har tatt et valg tidligere i livet som har fått uheldige følger. Selv om det er selvvalgt, så er dette et feilsteg som skaper store negative konsekvenser for den personen. Feilsteg kan alle ta, og jeg føler at alle bør få noen muligheter for å klare seg gjennom livet likevel. Muligheter til en viss grad selvfølgelig. Det er ikke sånn at jeg gir i bøtter og spann til narkomane heller, så ikke misforstå meg. Narkomane har tatt noen valg som de må leve med - det er helt klart.

Men de rumenske tiggerne derimot, utnytter samfunnet føler jeg. Ingen av dem er uføre, og de fleste av dem ser oppegående ut til å kunne jobbe. De reiser kun ned til Norge for å tigge. Dette gjør at jeg ikke vil berike dem med mine kronestykker, kun på grunn av prinsipp.

Tiggerne ser på dette som jobb. Jeg har sett dem samle seg sammen etter en endt "arbeidsdag" for å sette seg ned og spise pølser på Youngstorget, mens de teller sine tiggerkroner. Som oftest så har jeg blitt forbanna inni meg, og undret over hvem som faktisk gidder å gi dem penger. Er det de som bare kvitter seg med sine vekslepenger fordi de slenger rundt i lommen, eller er det faktisk folk som synes synd på disse menneskene?

Jeg er jo også klar over at det disse menneskene kommer fra fattige kår. Men de er ikke så hjelpeløse at de skal tigge i Oslo mener jeg. I stedet for å sitte i kulden og fryse, ville det ikke vært bedre å jobbe? Jeg syns det bør gjøres noe med tiggerne i Oslo. Enten hindre dem i å komme til Norge, eller gi dem en annen jobb. Eller tjener de såpass bra at det faktisk er mer lønnsomt å sitte og tigge?

Faktisk, ja.

Aftenposten skrev i 2008 at narkomane tjente ca. 600-1000 kr om dagen (dvs. mer enn det en gjennomsnitt nordmann sitter igjen med etter en dag med vanlig jobb), mens tiggerne dro inn ca. 150 kr om dagen. Dette har vel ikke akkurat synket i år 2009 heller. Eller kanskje merker de også finanskrisen?

Nei, jeg gir mine penger til de som virkelig trenger det; fattige folk i andre deler av verden, de som er født inn i elendighet og de som fortjener en hjelpene hånd fra oss med ressurser og et liv som for det meste er i sus og dus.

Hva med deg? Hvem gir du penger til?




Foto: Aftenposten, JAN TOMAS ESPEDAL

Relaterte artikler:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/krim/article2749240.ece
http://www.dagbladet.no/2009/05/28/nyheter/innenriks/tigging/organisert_kriminalitet/6439069/
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=543812